A magazine on religious liberty and human rights
Saken til en ekskludert kvinne som krevde at domstolene skulle tvinge Jehovas vitner til å gjenoppta henne, har blitt kraftig feiltolket av mediene.
Et meget strengt og urettferdig vedtak av Statsforvalteren i Oslo og Viken har blitt stoppet av en hurtig juridisk inngripen. Men kampen fortsetter.
Eller kanskje de ikke hater noen. De vet ganske enkelt at sensasjonelle historier der religion kobles til penger, makt og ulovlig sex, alltid selger.
Ankedomstolen i Gent kritiserer dommen i førsteinstansdomstolen og konkluderer at praksisen med å unngå tidligere medlemmer er beskyttet av prinsippene for religionsfrihet.
Unngåelsespraksisen er et eksempel på slik typisk religiøs lære og praksis som verdslige myndigheter ikke må blande seg bort i.
Domstoler verden over har konkludert med at det å ha en lære og en praksis som går ut på at man bør unngå tidligere medlemmer, er beskyttet av religionsfriheten. Det har de rett i.
Kritikere hevder at «selv barn» blir ekskludert. De omtaler også 17-åringer som barn og gjør en stor sak ut av et sjeldent (men forståelig) fenomen.
Det er mange myter rundt praksisen med å unngå tidligere medlemmer. Det blir gjort unntak, for eksempel for slektninger som man bor sammen med. Praksisen er smertefull både for dem som unngår noen, og for den som blir unngått. Formålet er både å beskytte de troende og å tilskynde syndere til å angre.
Det å trekke seg er ikke det samme som bare å ikke være aktiv lenger. Og man blir ikke ekskludert for mindre feiltrinn, bare for alvorlige synder som man ikke angrer.
