Saken til en ekskludert kvinne som krevde at domstolene skulle tvinge Jehovas vitner til å gjenoppta henne, har blitt kraftig feiltolket av mediene.
Av Massimo Introvigne
Read the original article in English.
Den europeiske menneskerettsdomstolen satte en stopper for en merkelig sak som har versert i det norske rettsvesenet, hvor en appelldomstol, senere korrigert av Høyesterett, mente at sekulære domstoler kan bestemme at en religiøs organisasjon, i dette tilfellet Jehovas vitner, skal gjenoppta et medlem den har ekskludert.
Den merkelige historien skapte betydelig mediedekning i Norge og mange misforståelser. Frafalne eks-medlemmer fyrte opp under et antisekt-narrativ som inspirerte flere artikler. En avis siterte den advokaten som representerer det ekskluderte kvinnelige medlemmet (og som nå har blitt fratatt bevillingen). Advokaten sa at Norges Høyesterett ved å ta en avgjørelse i favør av Jehovas vitner «tillater innført religiøse særdomstoler i Norge. Sharia-lignende domstoler skal vi ikke ha», sa advokaten.
Dette var en villedende uttalelse, siden domstoler som praktiserer sharia i muslimske land, dømmer i sivile saker angående for eksempel gyldigheten av ekteskap og fordelingen av arv. Domsutvalgene hos Jehovas vitner dømte i denne saken i et internt kirkelig anliggende, slik også praksisen er i religiøse tribunaler i flere andre religioner, altså om et medlem skulle bli ekskludert fra den religiøse organisasjonen.
Andre insisterte på at «menneskerettighetene» til det ekskluderte medlemmet hadde blitt krenket. Rolf Furuli, som er professor emeritus i semittiske språk ved Universitetet i Oslo, og som selv er et ekskludert Jehovas vitne, sa til journalister at han mente at Den europeiske menneskerettsdomstolen burde slå fast at religionsfrihet innebærer retten «til å praktisere og gi uttrykk for sin tro innenfor den religionen [man] har valgt, og sammen med medtroende å forkynne for andre» på vegne av den religionen.
Det finnes faktisk ikke noen slik rettighet. Religiøse organisasjoner har rett til å ekskludere de medlemmene som de mener har brutt reglene deres. Religionsfriheten til de ekskluderte medlemmene er ivaretatt ved at de har frihet til å bli med i, ja til og med til å etablere, et annet trossamfunn og forkynne for andre på vegne av det.
Noen norske medier prøvde å blande inn spørsmålet om såkalt «ostrakisme», eller praksisen med å unngå tidligere medlemmer. Ettersom Jehovas vitner blir bedt om å unngå å være sammen med ekskluderte tidligere medlemmer, ble det argumentert at risikoen for at hun kom til å bli unngått, rettferdiggjorde appelldomstolens beslutning om at Jehovas vitner skulle gjenoppta henne. Faktisk har domstoler i flere land konkludert med at unngåelsespraksisen ikke kan bli forbudt uten å krenke både religions- og trosfriheten og den personlige friheten vi alle har til å velge hvem vi ønsker, eller ikke ønsker, å omgås.
Det er også viktig å ta i betraktning hva som faktisk skjedde. Bitter Winter nevnte i tidligere omtaler av saken kun initialene til den kvinnen som opprettet saken, Gry Helen Nygård, men hun har siden valgt å gå ut med sitt fulle navn.
I 2018 dro Nygård, en gift kvinne, på restaurant i Oslo sammen med et mannlig, skilt Jehovas vitne, før de dro til mannens hotellrom. Der begynte de å kysse og beføle hverandre. Etter dette sovnet hun, og våknet neste morgen naken og med mannen oppå seg. Senere fortalte mannen henne at han hadde hatt oralsex med henne mens hun sov.
Eller, dette var det hun fortalte til et religiøst domsutvalg hos Jehovas vitner, som ble sammenkalt etter at hun hadde fortalt om hendelsen til de eldste i menigheten sin. I den etterfølgende rettssaken benektet hun delen om kyssing og beføling og sa at hun hadde gått inn på mannens rom bare for å hente en kåpe hun hadde lagt igjen der. Hun tok seg en lur fordi hun var trøtt, og ble voldtatt mens hun sov.
Domsutvalget betraktet oppførselen hennes som umoralsk og mente at hun ikke hadde vist anger i den bibelske betydningen av ordet, så hun ble ekskludert i 2018. Hun anket, og et religiøst appellutvalg opprettholdt avgjørelsen.
Det var først etter at hun var blitt ekskludert, at hun begynte hun å si at det som hadde skjedd, var en voldtekt. Men i stedet for å reise sak mot mannen som angivelig hadde voldtatt henne, brakte hun den lokale menigheten sin inn for retten og ba om å bli gjenopptatt. Den 5. juni 2019 ga et forliksråd henne medhold og sa at beslutningen om å ekskludere henne var ugyldig. Jehovas vitner tok saken til Follo tingrett, som den 27. februar 2020 omgjorde forliksrådets dom og uttalte at sekulære domstoler ikke kan «overprøve trossamfunnets avgjørelser som forutsetter en vurdering av trosspørsmål».
Men den 9.juli 2021 omgjorde Borgarting lagmannsrett tingrettens dom. To av de tre dommerne uttalte at det ville «være støtende for den alminnelige rettsfølelse om noen blir ekskludert fra et trossamfunn på bakgrunn av noe som muligens er en voldtekt», og beordret Jehovas vitner til å gjenoppta kvinnen i menigheten.
Den 3. mai 2022 omgjorde Norges Høyesterett dommen med en enstemmig avgjørelse (5-0) og bekreftet at religiøse og teologiske vurderinger ikke kan prøves av sekulære domstoler.
Nygård tok så saken til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), som nå har avvist klagen hennes uten å gi noen ytterligere forklaring, noe som er vanlig når EMD anser klager som åpenbart grunnløse.
Men Nygård har som nevnt også tatt saken sin til en annen domstol, nemlig mediene. Noen av dem har til og med gått til angrep mot Jehovas vitner ved å hevde at domstolene har beskyttet retten deres til å ekskludere en voldtatt kvinne for å ha blitt voldtatt. Dette er en uriktig framstilling av saken, siden det religiøse domsutvalget hos Jehovas vitner ekskluderte Nygård for oppførselen som hun erkjente å ha hatt «før» det hun senere kategoriserte som en voldtekt.
Det som noen medier ikke har fått med seg, er at den juridiske saken ikke handlet om hvorvidt Nygård hadde blitt voldtatt eller ikke – hun kunne ha fått en kjennelse på dette om hun hadde saksøkt mannen som var involvert. Saken handlet om hvorvidt sekulære domstoler kan overprøve en avgjørelse om eksklusjon fra en religiøs organisasjon, tatt av et religiøst råd, basert på en teologisk vurdering. Det finnes titalls rettsavgjørelser over hele verden, inkludert saker om Jehovas vitner, som slår fast at eksklusjon av et medlem fra en religiøs gruppe er noe som ikke kan overprøves av sekulære domstoler. Norges Høyesterett og EMD har akkurat bekreftet dette grunnleggende religionsfrihetsprinsippet.
Hvorfor misforstod noen av mediene saken? Årsaken er ikke akkurat mangelen på juridisk kultur, men snarere at mediene ofte har fordommer mot minoritetsreligioner. Dette fører ofte til at de uten videre godtar anklagene fra «frafalne» eks-medlemmer og sektmotstandere istedenfor å gjøre en objektiv undersøkelse av faktaene og spørre fagpersoner som kan ha et nøytralt syn på organisasjoner de har studert i årevis, for eksempel Jehovas vitner.
Historiene til motstandere av sekter er mer sensasjonelle. Noen journalister er av den oppfatning at disse tiltrekker seg mer oppmerksomhet. Men det betyr ikke at de er sanne. Heldigvis finnes det saker slik som denne, hvor de høyeste domstolene ikke kjøper historiene.
