• Skip to primary navigation
  • Skip to main content
  • Skip to footer
  • HOME
  • ABOUT CHINA
    • NEWS
    • TESTIMONIES
    • OP-EDS
    • FEATURED
    • GLOSSARY
    • CHINA PERSECUTION MAP
  • FROM THE WORLD
    • NEWS GLOBAL
    • TESTIMONIES GLOBAL
    • OP-EDS GLOBAL
    • FEATURED GLOBAL
  • INTERVIEWS
  • DOCUMENTS AND TRANSLATIONS
    • DOCUMENTS
    • THE TAI JI MEN CASE
    • TRANSLATIONS
    • EVENTS
  • ABOUT
  • EDITORIAL BOARD
  • TOPICS

Bitter Winter

A magazine on religious liberty and human rights

three friends of winter
Home / Documents and Translations

Hvorfor mediene hater «sekter»

12/21/2022Massimo Introvigne |

Eller kanskje de ikke hater noen. De vet ganske enkelt at sensasjonelle historier der religion kobles til penger, makt og ulovlig sex, alltid selger.

Av Massimo Introvigne

Read the original article in English.

Fake “stamps” of the Luther Blissett project. From Twitter.
«Frimerker» med motiv av Luther Blissett-prosjektet. Fra Twitter.

Året var 1997. Italia var midt i en voldsom mediekampanje mot «sekter», og organiserte antisektbevegelser fyrte opp under den. En tidligere ukjent organisasjon kalt Cosamo, som kjempet mot «sekter», begynte å sende ut pressemeldinger der de hevdet å ha de beste bevisene for kriminelle handlinger begått av «sektene». De sendte deler av en video til forskjellige lokale medier. Videoen skulle vise deler av et ritual der sekten tilsynelatende misbrukte unge jenter. Etter hvert spredte denne nyheten seg til hele landet, og en av de største tv-stasjonene sa at de ville sende hele videoen hvis Cosamo gjorde den tilgjengelig. Den mystiske Cosamo, som bare kommuniserte ved å legge beskjeder i postkasser, svarte at de ikke kunne gi dem videoen, men de hadde tekniske ressurser til å overføre den live. Tv-selskapet kunne selvfølgelig stoppe livesendingen når som helst hvis bildene ble for grove til at de kunne sendes.

Tv-selskapet aksepterte etter hvert betingelsene til Cosamo, og den sensasjonelle videoen ble vist på et riksdekkende tv-program. I videoen så man en bundet og kneblet ung jente midt mellom maskerte sektmedlemmer som tilsynelatende var klare til å misbruke og kanskje også drepe henne. Men da seerne forberedte seg på det verste, og før tv-selskapet fikk stoppet sendingen, reiste jenta seg, begynte å danse med sektmedlemmene og sang en sang der hun gjorde narr av at mediene var så godtroende.

Antisektorganisasjonen Cosamo eksisterte ikke. Det viste seg at hele historien var en raffinert bløff iscenesatt av en gruppe som kalte seg «Luther Blissett» (navnet kom fra en berømt mislykket fotballspiller). Gruppen hadde allerede blitt kjent for fantestreker der de avslørte hvor godtroende mediene er. Selvsagt ble denne bløffen slått stort opp i nyhetene, og italienske medier skrev at de hadde fått en lærepenge og ville være mer forsiktige med å tro på sensasjonelle beskyldninger mot «sekter» i framtiden. Dessverre glemte de fort både denne hendelsen og lærepengen.

I 2018 utga den amerikanske akademikeren W. Michael Ashcraft det som er blitt den viktigste akademiske håndboken om historien om studier av nye religiøse bevegelser. Ashcraft beskrev utviklingen til en akademisk faggren som i hovedsak hadde vokst fram siden 1980-årene rundt oppfatningen om at «sekt» ikke var en reell kategori, men en merkelapp som ble brukt for å sverte upopulære minoriteter, at «hjernevasking» var en pseudovitenskapelig teori laget i samme hensikt, og at man bør utvise forsiktighet når det gjelder beretningene til frafalne eksmedlemmer – en minoritet av tidligere medlemmer som har blitt aggressive motstandere av religionen de forlot – og at de ikke bør være hovedkilden til informasjon om sin tidligere trosretning.

Ashcraft bemerket at en overveldende majoritet av dem som studerte nye religiøse retninger, var enig i disse oppfatningene, mens en liten minoritet hadde en annen oppfatning. De støttet aggressive antisektbevegelser og frafalne og lagde en egen gruppe «sektstudier» som fastholdt at «sekter» bruker «hjernevasking» og er noe annet enn legitime religioner. Ashcraft skrev at «sektstudier» aldri ble akseptert som tradisjonell lærdom. Studiene fortsatte å være «et prosjekt for en liten kjerne av engasjerte intellektuelle», men de ble ikke støttet av «majoriteten av akademikere, verken nasjonalt eller internasjonalt». Forskere innen «sektstudier» lever i sin egen boble, og det er sjelden de dukker opp på ledende konferanser om nyere religiøse bevegelser eller blir publisert i tilsvarende tidsskrifter.

William Michael Ashcraft en zijn baanbrekende boek uit 2018
William Michael Ashcraft og hans betydningsfulle bok fra 2018.

Ashcraft hentydet også til et merkelig fenomen som i seg selv er verdt å forske på. Selv om de som står bak «sektstudiene», bare er en liten og kritisert minoritet av akademia, blir de sitert av mediene som «eksperter på sekter» mye oftere enn sine moderate kolleger. Og enda vanligere er det at aggressive motstandere av sekter og frafalne eksmedlemmer spiller en uforholdsmessig stor rolle som medienes informasjonskilder til grupper som er stemplet som sekter. Tradisjonelle forskere blir ofte ignorert, og det blir også de som er medlemmer i den religiøse bevegelsen og liker seg der. Det hender også ofte at reportere som skal publisere en negativ artikkel, kontakter representanter for «sekter» og spør bryskt: «Hva har dere å si til deres forsvar?» Og så må de på noen få timer komme med en uttalelse, noe som åpenbart er en karikatur på balansert journalistikk.

Det finnes utallige eksempler på denne holdningen. Et bemerkelsesverdig eksempel er en nyere britisk podkast av The Telegraph om Jehovas vitner og seksuelle overgrep. I under tretti sekunder snakket Zoe Knox, en kjent professor, kort om Jehovas vitners lære. Etter denne korte gjesteopptredenen av Knox uttrykker fortelleren The Telegraphs syn: «Bortsett fra akademikerne er de virkelige ekspertene de som har erfaring, nemlig tidligere Jehovas vitner.» Med «tidligere Jehovas vitner» mener The Telegraph de frafalne.

Min kritikk av The Telegraphs serie ble drøftet på et nettforum blant forskere som har studert Jehovas vitner. George Chryssides, som utvilsomt er den britiske akademikeren som har forsket mest på Jehovas vitner, sa at The Telegraph hadde gjort et lengre intervju med ham, men at ikke et eneste ord av intervjuet ble tatt med i podkasten. Han hadde rett og slett ikke sagt det de ønsket å høre.

Jehovas vitner klarte å få en italiensk publikasjon (L’Indro) og to norske (Fosna-Folket og Vårt Land) felt av Pressens faglige utvalg, men dette var for lite og for sent. Advokater vet at det er veldig vanskelig å nå fram med søksmål som gjelder ærekrenkelse. Det tar mange år, og selv om man vinner saken, er det til liten nytte etter at den opprinnelige artikkelen allerede har gjort skade.

OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) utga i 2019 en «Policyguide» om religionsfrihet, trosfrihet og sikkerhet, og der kommer det fram at man er klar over dette problemet. I den blir mediene oppfordret til «å gjøre alt de kan for å øke respekten for religiøst mangfold ved å formidle fordomsfrie og nøyaktige opplysninger om og framstillinger av forskjellige religioner og trosoppfatninger og motarbeide negative stereotypier og fordommer». OSSE sier: «Ved å dele positive historier om alle slags religioner eller trossamfunn og unngå negative og diskriminerende stereotyper kan mediene bidra til en mer tolerant samfunnsdebatt som er basert på ekte erfaringer fra enkeltpersoner og grupper, uten å ignorere reelle utfordringer. Ja, mediene er en viktig aktør i utviklingen av en kritisk samfunnsdebatt om sameksistensen til folk med forskjellig religion eller tro.»

Ignorert: Policyguide om religionsfrihet, trosfrihet og sikkerhet, utgitt av OSSE i 2019
Ignorert: Policyguide om religionsfrihet, trosfrihet og sikkerhet, utgitt av OSSE i 2019

Det har ikkje skjedd. Medienes fordommer mot «sekter» har heller blitt verre. Hvorfor? Grunnen er sammensatt. Det finnes helt klart mektige pressgrupper som er imot sekter, og de blir ofte støttet av myndigheter som ønsker å rettferdiggjøre sin undertrykkende politikk. De er ofte rikere, mektigere og mer velorganiserte enn forskere. Mer generelt kan vi si at helt siden antikatolske nyhetsblader ble utgitt under den franske revolusjon, har sensasjonelle historier om religion solgt godt, spesielt hvis de er krydret med sanne eller usanne historier om seksuelt misbruk og grådige religiøse ledere som håver inn penger. Makt, penger og sex selger definitivt godt. Det er et generelt problem at medier blir styrt av aksjer og salg framfor objektivitet og sannhet. At en prest eller pastor misbruker unge gutter, selger. At han oppriktig vier livet til at barn skal ha det bra og få god opplæring, selger ikke.

Det å forandre medieverden er enten umulig eller et langsiktig prosjekt. Religiøse bevegelser som med urette har blitt stemplet som sekter, og akademikere som er klar over at de fleste av disse anklagene er falske, bør selvfølgelig reagere. Men det ville være klokt av dem å repetere «Kunsten å ha rett», en overraskende moderne tekst skrevet av den tyske filosofen Arthur Schopenhauer i 1831. Man skulle tro han forutså hvordan mediene ville bli, ut fra hans liste over triks som brukes for å få en falsk teori til å få innpass. Falsk informasjon blir spredt ved å appellere til lesernes fordommer, samtidig som man går ut fra at få vil lese en benektelse.

En gammel nyhetsvits sier at «å trykke en benektelse er å trykke den samme nyheten to ganger». Det å benekte en anklage virker sjelden. «Vi misbruker ikke barn» bekrefter bare for leseren den tanken at du har noe med misbruk av barn å gjøre. Som Schopenhauer sa, bør argumentet snus, slik at man ikke bare går i forsvar, men flytter fokuset til hvem anklagerne er, hvilke motiver de har, hvem vi er, og hvorfor det i realiteten er vi som har høyest moral. Det er en vanskelig strategi, men så har det jo heller aldri vært lett å vinne over mediene.

Tagged With: Anti-Cult, Religious Liberty

Massimo Introvigne
Massimo Introvigne

Massimo Introvigne (born June 14, 1955 in Rome) is an Italian sociologist of religions. He is the founder and managing director of the Center for Studies on New Religions (CESNUR), an international network of scholars who study new religious movements. Introvigne is the author of some 70 books and more than 100 articles in the field of sociology of religion. He was the main author of the Enciclopedia delle religioni in Italia (Encyclopedia of Religions in Italy). He is a member of the editorial board for the Interdisciplinary Journal of Research on Religion and of the executive board of University of California Press’ Nova Religio.  From January 5 to December 31, 2011, he has served as the “Representative on combating racism, xenophobia and discrimination, with a special focus on discrimination against Christians and members of other religions” of the Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE). From 2012 to 2015 he served as chairperson of the Observatory of Religious Liberty, instituted by the Italian Ministry of Foreign Affairs in order to monitor problems of religious liberty on a worldwide scale.

www.cesnur.org/

Related articles

  • Japans Religionsspenden-Gesetz. 3. Ein amerikanischer Präzedenzfall

    Japans Religionsspenden-Gesetz. 3. Ein amerikanischer Präzedenzfall

  • Une deuxième lettre de plus de 80 universitaires ukrainiens demande au Président Macron de mettre fin au soutien français à la fédération antisectes FECRIS

    Une deuxième lettre de plus de 80 universitaires ukrainiens demande au Président Macron de mettre fin au soutien français à la fédération antisectes FECRIS

  • 日本の宗教献金法 4. 洗脳の復活

    日本の宗教献金法 4. 洗脳の復活

  • France Joins China and Russia by Introducing Special Police Techniques Against “Cults”

    France Joins China and Russia by Introducing Special Police Techniques Against “Cults”

Keep Reading

  • « Maltraitance religieuse des enfants ». Une autre attaque contre la liberté religieuse au Japon. 2. « Maltraitance psychologique »
    « Maltraitance religieuse des enfants ». Une autre attaque contre la liberté religieuse au Japon. 2. « Maltraitance psychologique »

    De nombreuses pratiques qualifiées de « maltraitance psychologique à caractère religieux » par les directives du ministère de la Santé, du Travail et des Affaires sociales ne sont que des expressions normales de la liberté religieuse.

  • Japan’s Religious Donations Law. 3. An American Precedent
    Japan’s Religious Donations Law. 3. An American Precedent

    In 1931, in the landmark case “People v. Blackburn,” the Supreme Court of California stated that claiming an inspired religious knowledge and collecting donations even for a marginal religious movement is part of religious liberty.

  • Loup Blanc. 2. Une communauté en quête d'autolibération
    Loup Blanc. 2. Une communauté en quête d'autolibération

    Un regard sur les disciples et les enseignements de Loup Blanc, le maître spirituel français qui a été arrêté en 2021.

  • Media: Friends or Foes of Religious Freedom?
    Media: Friends or Foes of Religious Freedom?

    Silence, misrepresentation, and fake news transform one the most important allies of religious freedom into a pervasive and obnoxious enemy.

Primary Sidebar

Support Bitter Winter

Learn More

Follow us

Newsletter

Most Read

  • Blaming the Victims: The Hamburg Shooting and the Jehovah’s Witnesses by Massimo Introvigne
  • The Donnie Yen Fiasco: A Uyghur View by Rebiya Kadeer
  • Abduxaliq Uyghur, 1901–1933: Uyghurs Remember Their Beheaded Poet by Abdurehim Gheni Uyghur
  • The “Buddhist and Taoist Clergy Database,” Another CCP Imposture by He Yuyan
  • The Suicide of the Pink-Haired Girl: How the CCP Exploited a Tragedy by Zhou Kexin
  • Second-Generation Unification Church Believers Discriminated in Japan. 1. A Tale of Two Petitions by Masumi Fukuda
  • Second-Generation Unification Church Believers Discriminated in Japan. 3. Media Slander Leads to Discrimination by Masumi Fukuda

CHINA PERSECUTION MAP -SEARCH NEWS BY REGION

clickable geographical map of china, with regions

Footer

EDITORIAL BOARD

Editor-in-Chief

MASSIMO INTROVIGNE

Director-in-Charge

MARCO RESPINTI

ADDRESS

CESNUR

Via Confienza 19,

10121 Turin, Italy,

Phone: 39-011-541950

E-MAIL

We welcome submission of unpublished contributions, news, and photographs. Each submission implies the authorization for us to edit and publish texts and photographs. We reserve the right to decide which submissions are suitable for publication. Please, write to INFO@BITTERWINTER.ORG Thank you.

Newsletter

LINKS

orlir-logo hrwf-logo cesnur-logo

Copyright © 2023 · Bitter Winter · PRIVACY POLICY· COOKIE POLICY