• Skip to primary navigation
  • Skip to main content
  • Skip to footer
  • HOME
  • ABOUT CHINA
    • NEWS
    • TESTIMONIES
    • OP-EDS
    • FEATURED
    • GLOSSARY
    • CHINA PERSECUTION MAP
  • FROM THE WORLD
    • NEWS GLOBAL
    • TESTIMONIES GLOBAL
    • OP-EDS GLOBAL
    • FEATURED GLOBAL
  • INTERVIEWS
  • DOCUMENTS AND TRANSLATIONS
    • DOCUMENTS
    • THE TAI JI MEN CASE
    • TRANSLATIONS
    • EVENTS
  • ABOUT
  • EDITORIAL BOARD
  • TOPICS

Bitter Winter

A magazine on religious liberty and human rights

three friends of winter
Home / Documents and Translations

Dom omgjort etter ankesak i Gent: Jehovas vitner i Belgia har rett til å ha en lære og en praksis som går ut på å unngå tidligere medlemmer

09/26/2022Massimo Introvigne |

Ankedomstolen i Gent kritiserer dommen i førsteinstansdomstolen og konkluderer at praksisen med å unngå tidligere medlemmer er beskyttet av prinsippene for religionsfrihet.

Av Massimo Introvigne

Read the original article in English.

The Court of Appeal of Ghent.
Ankedomstolen i Gent. Kilde.

Bitter Winter har i flere artikler drøftet den kontroversielle dommen som ble avsagt av straffedomstolen i Gent i Belgia 16. mars 2021. Dommen gikk ut på at det å oppfordre medlemmer av en religiøs organisasjon til å unngå å være sammen med tidligere medlemmer som er ekskludert eller har trukket seg fra organisasjonen, er diskriminerende og fremmer hat og bør være forbudt i Belgia.

CESNUR, Bitter Winters moderorganisasjon, holdt et webinar om dommen i Gent der flere ledende sakkyndige fra Jehovas vitner og andre som arbeider med religionsfrihet, la fram sine innlegg. Alle var enige om at avgjørelsen i Gent hadde dannet en ekstremt farlig presedens når det gjelder religionsfrihet generelt, og de ga uttrykk for håp om at dommen ville bli omgjort i ankedomstolen.

Den 7. juni mente heldigvis ankedomstolen i Gent det samme som disse sakkyndige, og dommen i førsteinstansdomstolen ble fullstendig omgjort. Dommerne kritiserte måten straffesaken var blitt behandlet på, og nevnte at kun kritiske eksmedlemmer av Jehovas vitner og motstandere ble avhørt. Representanter for Jehovas vitner i Belgia ble ikke hørt, selv om de hadde stilt seg til disposisjon. Retten merket seg også rollen til det føderale belgiske rådet for antidiskriminering, Unia, som var en saksøkende part i saken, og deres argumenter ble også imøtegått av ankedomstolen.

Ankedomstolen bemerket at dommen i førsteinstansdomstolen var basert på den belgiske antidiskrimineringsloven, som forbyr diskriminering og trakassering, men at førsteinstansdomstolen samtidig hadde argumentert med at de ekskluderte medlemmenes religionsfrihet, som er beskyttet av den belgiske grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon, var blitt krenket.

Ankedomstolen minnet først om at den kollektive religionsfriheten til religiøse organisasjoner også er beskyttet, og ifølge en enstemmig vedtatt rettsavgjørelse i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) innbefatter det retten til å ekskludere medlemmer basert på organisasjonens teologi og kriterier. Når en person ikke lenger er et Jehovas vitne, blir det opplyst i menigheten. Religionsfrihet innbefatter også «retten til å gjøre kjent for tilhengerne hvem som tilhører eller ikke tilhører trosfellesskapet», og Jehovas vitners retningslinjer når det gjelder opplysninger, er derfor også beskyttet.

Ankedomstolen sa at partene ikke har bestridd at «eksklusjonsordningen er bygget på en religiøs overbevisning eller trosregel, nærmere bestemt en tolkning –Jehovas vitners egen tolkning – av bestemte bibelvers». Dette ser ut til å være tydelig beskyttet av religionsfriheten. Men førsteinstansdomstolen og Unia argumenterte med at religionsfriheten «ikke er ubegrenset».

Ankedomstolen sa at dette i prinsippet er riktig. Den europeiske menneskerettsdomstol medgir at religionsfriheten kan ha begrensninger som er «nødvendige i et demokratisk samfunn». Men «beskyttelsen som er garantert i artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon, er ganske omfattende, og myndighetenes – i dette tilfellet domstolens – skjønnsmargin er tilsvarende begrenset».

Ankedomstolen bemerket at EMD i saken «Jehovah’s Witnesses of Moscow and others v. Russia» avgjorde at en religiøst motivert oppførsel som gjør at man holder avstand til familiemedlemmer med en annen tro, også er beskyttet av artikkel 9. Ankedomstolen siterte også den viktige avgjørelsen EMD traff i saken Sindicatul, som slo fast at man ikke har «rett til å avvike fra og være uenig med» den religiøse organisasjonen man tilhører, og at sistnevnte har rett til å ekskludere dissidenter. Enkeltpersoners religionsfrihet er fortsatt beskyttet fordi de kan forlate organisasjonen og bli med i eller opprette en annen religiøs gruppe, slik flere av de berørte i saken faktisk hadde gjort.

Ankedomstolen bemerket også at loven ikke kan tvinge medlemmer av et religionssamfunn til å være sammen med dem som har forlatt det, når de ikke ønsker det. Unia argumenterte derimot med at når det gjelder Jehovas vitner, krenker deres praksis med å unngå tidligere medlemmer religionsfriheten til enkeltmedlemmer fordi det å melde seg ut blir vanskelig eller umulig når de vet at de da kommer til å bli unngått.

Dommerne i ankedomstolen kommenterte at «omtrent alle fornærmede parter og registrerte skadelidende parter i saken er tidligere medlemmer av Jehovas vitner, noe som er vanskelig å forene med argumentet om at praksisen med å unngå tidligere medlemmer gjør det umulig eller urimelig vanskelig å forlate dette trossamfunnet». Ankedomstolen trakk fram at det hvert år er mange som forlater Jehovas vitner, og det at de vet om praksisen med å unngå visse personer, hindrer dem ikke.

Unia argumenterte også med at de som fortsetter å tilhøre Jehovas vitners organisasjon, ikke har religionsfrihet, fordi de blir tvunget til å følge praksisen med å unngå visse personer og blir ekskludert hvis de ikke gjør dette. Basert på dokumenter og vitner betviler retten at det faktisk er tilfelle i alle saker der noen ikke følger praksisen med å unngå tidligere medlemmer.

Dommerne kommenterte at det å tro på og praktisere det å unngå visse personer, og til og med gjøre dette til en viktig praksis i en religiøs organisasjon (ankedomstolen nevnte at dette også skjer i andre religioner enn Jehovas vitner, for eksempel i ortodoks jødedom og ulike retninger i islam), i og for seg ikke kan forbys på grunnlag av den belgiske antidiskrimineringsloven, som tolkes innenfor rammeverket til Den europeiske menneskerettskonvensjon. Domstoler kan selvfølgelig undersøke om tidligere medlemmer blir «forfulgt, trakassert, mobbet eller truet» av trofaste medlemmer. Men dette skjer ikke i tilfellet med Jehovas vitner, som rett og slett praktiserer en form for «passiv sosial avstand».

Førsteinstansdomstolen siterte et foredrag som ble holdt av en eldste i 2013, der han kritiserte «frafalne». Ankedomstolen bemerket at han ikke oppfordret til vold, og han skilte mellom «frafalne», altså tidligere medlemmer som gjør seg til aggressive motstandere av Jehovas vitner, og slike som bare forlater organisasjonen uten å vie livet til å offentlig angripe den. Den eldste (min kommentar, ikke dommernes) anvendte på en riktig måte det vanlige sosiologiske konseptet «frafalne».

Unia mente at praksisen med å unngå tidligere medlemmer gjør dem til «ofre» som blir «sosialt isolert», men ankedomstolen mente at dette ikke er tilfellet. Jehovas vitner utgjør en svært liten prosentdel av innbyggerne i Belgia. De ekskluderte har fortsatt frihet til å være sammen med det store flertallet av Belgias innbyggere som ikke er Jehovas vitner.

Dommerne i ankesaken sa at det er en spesiell situasjon som må ses nærmere på. Mens forhold mellom venner ikke er beskyttet av grunnloven, slik at alle har frihet til å bryte slike bånd og nekte å være sammen med tidligere venner, gir artikkel 22 i den belgiske grunnloven spesiell beskyttelse til forhold mellom ektefeller og mellom foreldre og mindreårige barn. Disse forholdene kan kun bli brutt ved at man følger myndighetenes retningslinjer, som omhandler skilsmisse og omsorg av mindreårige barn ved separasjon m.m.

Dommerne bemerket at Jehovas vitner lærer at forholdet mellom ektefeller som bor sammen, skal fortsette selv om den ene ikke lenger er et av Jehovas vitner, og at omsorgen for mindreårige barn skal fortsette. I slike tilfeller vil det «å unngå» det tidligere medlemmet bare si at den personen ikke lenger er med på familiens religiøse aktiviteter.

Ankedomstolen erkjente at noen tidligere medlemmer vitnet om at de ble dårlig behandlet av ektefellen etter at de forlot Jehovas vitner og så ble skilt, men den konstaterte at det er uklart om det kun var religiøse problemer som var årsak til uenigheten i disse tilfellene. Uansett kan, som dommerne sa, ingen som ønsker å søke om skilsmisse, nektes å gjøre det.

Ankedomstolen konkluderte med at læren og praksisen til Jehovas vitner når det gjelder å unngå tidligere medlemmer, er lovlig i Belgia, og boten domstolen i Gent påla Jehovas vitner å betale, ble annullert. Det er verdt å merke seg at ankedomstolen traff sin beslutning samme dag som Den europeiske menneskerettsdomstol erklærte at oppløsningen av Jehovas vitner i Russland i 2017 var ulovlig. Ankedomstolen i Gent har gjort riktig bruk av prinsippene EMD har etablert i sine mange avgjørelser om Jehovas vitner, har gjenopprettet lov og orden og har stadfestet at domstoler i demokratiske samfunn, i motsetning til domstoler i Russland, beskytter den kollektive frihet religiøse fellesskap har til å organisere seg slik de selv ønsker.

Tagged With: Belgium, Jehovah’s Witnesses, Shunning

Massimo Introvigne
Massimo Introvigne

Massimo Introvigne (born June 14, 1955 in Rome) is an Italian sociologist of religions. He is the founder and managing director of the Center for Studies on New Religions (CESNUR), an international network of scholars who study new religious movements. Introvigne is the author of some 70 books and more than 100 articles in the field of sociology of religion. He was the main author of the Enciclopedia delle religioni in Italia (Encyclopedia of Religions in Italy). He is a member of the editorial board for the Interdisciplinary Journal of Research on Religion and of the executive board of University of California Press’ Nova Religio.  From January 5 to December 31, 2011, he has served as the “Representative on combating racism, xenophobia and discrimination, with a special focus on discrimination against Christians and members of other religions” of the Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE). From 2012 to 2015 he served as chairperson of the Observatory of Religious Liberty, instituted by the Italian Ministry of Foreign Affairs in order to monitor problems of religious liberty on a worldwide scale.

www.cesnur.org/

Related articles

  • Jehovas Zeugen: Vorwürfe des sexuellen Missbrauchs in Deutschland als haltlos entlarvt

    Jehovas Zeugen: Vorwürfe des sexuellen Missbrauchs in Deutschland als haltlos entlarvt

  • Blaming the Victims: The Hamburg Shooting and the Jehovah’s Witnesses

    Blaming the Victims: The Hamburg Shooting and the Jehovah’s Witnesses

  • Noorwegen: De rechtbank van Oslo schort de intrekking van de registratie van Jehovah’s Getuigen op

    Noorwegen: De rechtbank van Oslo schort de intrekking van de registratie van Jehovah’s Getuigen op

  • Jehovah’s Witnesses: Sexual Abuse Allegations Unmasked as Groundless in Germany

    Jehovah’s Witnesses: Sexual Abuse Allegations Unmasked as Groundless in Germany

Keep Reading

  • The 2022 Report of the MIVILUDES: From Sloppiness to Slander
    The 2022 Report of the MIVILUDES: From Sloppiness to Slander

    In addition to the usual questionable methodology, the report includes information the. MIVILUDES should have known are false.

  • España: Campaña de incitación al odio contra los testigos de Jehová
    España: Campaña de incitación al odio contra los testigos de Jehová

    Una asociación pide que se prohíba a los testigos de Jehová en España igual que se ha hecho en Rusia. Los Testigos la han demandado por difamación, pero la asociación cuenta con el respaldo de los medios.

  • MIVILUDES’ rapport van 2022: van slordig tot lasterlijk
    MIVILUDES’ rapport van 2022: van slordig tot lasterlijk

    Er is niet alleen zoals gebruikelijk een dubieuze methode gebruikt, het rapport bevat ook informatie waarvan MIVILUDES had moeten weten dat die onjuist is.

  • 「MIVILUDES」2022年度報告書: ずさんさから誹謗中傷へ
    「MIVILUDES」2022年度報告書: ずさんさから誹謗中傷へ

    いつもの疑わしい方法に加え、今回の報告書には、MIVILUDESが間違いだと知っているはずの虚偽の情報が含まれている。

Primary Sidebar

Support Bitter Winter

Learn More

Follow us

Newsletter

Most Read

  • Wenzhou, Parents Asked to Sign a “Kindergarten Family Commitment Not to Believe in Religion” by He Yuyan
  • Empowering the Next Generation of Uyghurs to Challenge China’s Genocide by Marco Respinti
  • China’s New Crackdown Targets “Self-Media” by Zhou Kexin
  • Thailand and Pakistan: No Friends of Uyghur Refugees by Marco Respinti
  • Russia, Hare Krishnas Accused of Planning Attacks Against Military Conscription Bureaus by Massimo Introvigne
  • Why “Cults” (and “Brainwashing”) Do Not Exist by Massimo Introvigne
  • A Uyghur View: Putin Got His Arrest Warrant—Xi Jinping Should Be Next by Kok Bayraq

CHINA PERSECUTION MAP -SEARCH NEWS BY REGION

clickable geographical map of china, with regions

Footer

EDITORIAL BOARD

Editor-in-Chief

MASSIMO INTROVIGNE

Director-in-Charge

MARCO RESPINTI

ADDRESS

CESNUR

Via Confienza 19,

10121 Turin, Italy,

Phone: 39-011-541950

E-MAIL

We welcome submission of unpublished contributions, news, and photographs. Each submission implies the authorization for us to edit and publish texts and photographs. We reserve the right to decide which submissions are suitable for publication. Please, write to INFO@BITTERWINTER.ORG Thank you.

Newsletter

LINKS

orlir-logo hrwf-logo cesnur-logo

Copyright © 2023 · Bitter Winter · PRIVACY POLICY· COOKIE POLICY