En spansk domstol har pålagt avisen «El Mundo» å publisere Jehovas vitners motsvar til en ærekrenkende artikkel fra 2022. Retten slo fast at avisen var blitt fôret med feilaktig informasjon av en forening av misfornøyde tidligere Jehovas vitner, og at man deretter helt ukritisk hadde publisert informasjonen.
Av Massimo Introvigne
Read the original article in English.
Jehovas vitner i Spania vant en viktig rettssak mot den spanske avisen «El Mundo», som 21. november 2022 publiserte en ærekrenkende artikkel basert på informasjon fra antikultbevegelsen Asociación Española de Victimas de los Testigos de Jehová. Den 2. oktober i år avviste førsteinstansdomstolen Juzgado de Primera Instancia nº 1 i Torrejón de Ardoz avisens argumentasjon om at ansvaret utelukkende lå hos Asociación Española de Victimas de los Testigos de Jehová. Domstolen påla «El Mundo» å publisere Jehovas vitners motsvar. Avisen måtte videre dekke alle saksomkostninger.
I avgjørelsen, som kan ankes, begrenset ikke domstolen seg til bare å fastslå Jehovas vitners rett til motsvar. Den gjennomgikk også hele saksbildet og konkluderte med at beskyldningene fra antikultbevegelsen både er uriktige og sannsynligvis er egnet til å skade den religiøse organisasjonen Jehovas vitner.
Retten fant det åpenbart at artikkelen påførte Jehovas vitner «verifiserbar skade». Retten begynte med å peke på at «tittelen på selve artikkelen brukte ordet ‘sekt’ (‘secta’ på spansk), som utvilsomt gir negative assosiasjoner uansett hvilket religionssamfunn det er snakk om». Dommerne sa videre at beskrivelsene fra Asociación Española de Victimas de los Testigos de Jehová er «objektivt sett skadelige for omdømmet og troverdigheten [til Jehovas vitners organisasjon], ettersom man eksempelvis sier at det er en religiøs forening (som de kaller en ‘sekt’) med ‘sekterisk’ praksis, at de som forlater organisasjonen, lider en ‘sosial død’, at man ‘tvinger’ medlemmene til ikke å anmelde forbrytelser, at organisasjonen fremmedgjør medlemmene, at man ‘tilskynder til bokstavelig og moralsk selvmord’,» og så videre. «Uansett hvordan man ser på det, framholder artikkelen beskyldninger fra tredjeparter som forårsaker ubestridelig skade for den religiøse foreningen.»
Deretter undersøkte dommerne «om påstandene i artikkelen er feilaktige», og konkluderte med at de fleste var det. Dommen kommenterer at «det første som slår oss, er tittelen på selve artikkelen, der saksøker blir kategorisert som en ‘sekt’, hvorpå begrepet ‘sekterisk praksis’ brukes gjennomgående i teksten videre». Den sier videre: «Bare denne spesifikke informasjonen bygger på åpenbart uriktige opplysninger, siden Jehovas kristne vitner er et religiøst trossamfunn som er registrert i Justisdepartementets oversikt over religiøse organisasjoner, under den generelle delen (Minoritetsreligioner), registreringsnummer 000068. Vi har altså å gjøre med et trossamfunn som i likhet med mange andre trossamfunn er juridisk anerkjent i vårt land. Følgelig er det juridisk feilaktig å klassifisere saksøker som en sekt, siden dette i lys av den analyserte artikkelen innebærer å tilskrive saksøker skadelige eller ondartete egenskaper, noe som stilles opp som motsetning til de øvrige religiøse trosretningene som er juridisk anerkjent i Spania.»
For det andre henviser artikkelen til «uttalelser fra påståtte ofre for seksuelt misbruk innen trossamfunnet …, med henvisning til bestemte forhold i Australia der man angivelig ‘holdt skjult over tusen tilfeller av seksuelt misbruk’». Artikkelen nevner også et «tidligere Jehovas vitne som hevder at han ble misbrukt ‘hos Jehovas vitner’, og som slo fast at ‘de gjør deg til en levende død’». Videre trakk artikkelen fram «et annet tidligere vitne som beskriver omstendighetene rundt noen påståtte voldtekter og sier at ‘de hele tiden truet ham med at hvis han snakket, så ville de opprette et domsutvalg …’». Retten konkluderte med at når dette ble nøye undersøkt, så «er disse opplysningene ikke korrekte. De påvirker dessuten saksøkerens omdømme i offentlighetens øyne. På den ene siden foreligger det ikke noen sikker dokumentasjon av at trossamfunnet som sådan er blitt domfelt for de ovennevnte uspesifiserte tilfellene av seksuelt misbruk i Australia, så det er en feilaktig opplysning at de påståtte hendelsene ble holdt skjult i dette landet i Oseania. Når vi ser på de spesifikke beskrivelsene av påstått seksuelt misbruk, dreier det seg på den andre siden ikke så mye om hvorvidt en opplysning er sann eller ikke (det er faktisk ikke fremlagt noe bevis for noen domfellelser på bakgrunn av slike eventuelle anklager), men det at man hele tiden bruker flertall og en kollektiv omtale når man henviser til det påståtte seksuelle misbruket, som for å tilskrive trossamfunnet som helhet ansvaret for ‘seksuelle overgrep begått innad i gruppen’, i stedet for å legge ansvaret på de enkeltpersonene som i hvert enkelt tilfelle hadde begått de påståtte overgrepene eller opptrådt seksuelt aggressivt. Samlet sett bør den delen av artikkelen som omhandler seksuelle overgrep, «kategoriseres som uriktig».
For det tredje sier artikkelen at Jehovas vitners praksis med såkalt eksklusjon eller utstøtelse – altså det å oppfordre medlemmer til ikke å omgås tidligere medlemmer som er blitt ekskludert eller offentlig har forlatt organisasjonen – innebærer å dømme disse tidligere medlemmene til «sosial død» og «et stille helvete». Retten fant at den framstillingen av Jehovas vitners praksis som kom fra Asociación Española de Victimas de los Testigos de Jehová, var basert på «påstander som ikke er klart bevist, siden det er én ting å benytte seg av retten eller friheten til selv å velge å forholde seg til en bestemt person innenfor eller utenfor et bestemt trossamfunn, og en helt annen ting, som artikkelen påstår, at ‘når de er innenfor kulten, så blir de direkte eller indirekte tvunget til bare å forholde seg til andre troende’» – noe som «ikke er riktig».
Retten holder imidlertid fram at det er verre at «artikkelen uttrykkelig sier at ‘man er dobbeltmoralsk, fordi mange eldste er ekteskapsbrytere eller pedofile’», og at Jehovas vitner «tilskynder til bokstavelig og moralsk selvmord». Retten fant at anklagene «nok en gang mangler et påviselig objektivt grunnlag», og at de er «feilaktige og ekstremt skadelige for saksøkers omdømme».
Alt i alt ble Asociación Española de Victimas de los Testigos de Jehová tatt på fersk gjerning i å spre falsk informasjon, og «El Mundo» ble tatt på fersk gjerning i å spre det ukritisk videre. «I denne saken er det ikke et spørsmål om å tilbakevise eller sensurere noens meninger», forklarer retten, «men om juridisk sett å sanksjonere den feilaktige eller åpenbart falske informasjonen som legges til grunn for slike meninger.» Retten slår også fast at et nyhetsmedium «er ansvarlig for innholdet i det som formidles», herunder påstander fra tredjeparter. «Dersom man åpnet for noe annet,» argumenterer retten, «ville man legitimere enhver form for publisering basert på udiskutabelt falske eller usanne opplysninger bare fordi det er en tredjepart som holder fast ved et slikt uriktig syn.»
Dette er ikke første gang media går i fellen og publiserer bakvaskelser som de blir fôret med av antisektorganisasjoner, «eksperter» på «sekter» (i dette tilfellet var «eksperten» Carlos Bardavío, en advokat som har representert Asociación Española de Victimas de los Testigos de Jehová i en annen sak), og «frafalne» tidligere medlemmer. Det er heller ikke første gang en mediekanal – til og med en som er medlem av The Trust Project – nekter å publisere et trossamfunns motsvar på en fornærmende artikkel. Denne avgjørelsen bør lære disse mediene en lekse. Det er imidlertid lite sannsynlig at det vil skje. Noen journalister er som kråken i Æsops fabel, som stadig ble lurt av reven og så sverget på at dette var siste gang, bare for å bli lurt igjen ved neste anledning.
Massimo Introvigne (born June 14, 1955 in Rome) is an Italian sociologist of religions. He is the founder and managing director of the Center for Studies on New Religions (CESNUR), an international network of scholars who study new religious movements. Introvigne is the author of some 70 books and more than 100 articles in the field of sociology of religion. He was the main author of the Enciclopedia delle religioni in Italia (Encyclopedia of Religions in Italy). He is a member of the editorial board for the Interdisciplinary Journal of Research on Religion and of the executive board of University of California Press’ Nova Religio. From January 5 to December 31, 2011, he has served as the “Representative on combating racism, xenophobia and discrimination, with a special focus on discrimination against Christians and members of other religions” of the Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE). From 2012 to 2015 he served as chairperson of the Observatory of Religious Liberty, instituted by the Italian Ministry of Foreign Affairs in order to monitor problems of religious liberty on a worldwide scale.
