• Skip to primary navigation
  • Skip to main content
  • Skip to footer
  • HOME
  • ABOUT CHINA
    • NEWS
    • TESTIMONIES
    • OP-EDS
    • FEATURED
    • GLOSSARY
    • CHINA PERSECUTION MAP
  • FROM THE WORLD
    • NEWS GLOBAL
    • TESTIMONIES GLOBAL
    • OP-EDS GLOBAL
    • FEATURED GLOBAL
  • INTERVIEWS
  • DOCUMENTS AND TRANSLATIONS
    • DOCUMENTS
    • THE TAI JI MEN CASE
    • TRANSLATIONS
    • EVENTS
  • ABOUT
  • EDITORIAL BOARD
  • TOPICS

Bitter Winter

A magazine on religious liberty and human rights

three friends of winter
Home / Documents and Translations

Er frafalne pålitelige? 1. Problemet med frafall

03/21/2022Massimo Introvigne |

Frafalne er tidligere medlemmer av et trossamfunn eller en religiøs gruppe som blir svorne fiender av den troen de har forlatt. Frafalne har eksistert i århundrer.

Av Massimo Introvigne

Artikkel 1 av 5.

Read the original article in English.

Catholic priests caught in a licentious game with female parishioners. From Charles Chiniquy, Fifty Years in the Church of Rome (New York: Fleming H. Revell, 1886).
Katolske preseter i løssluppen lek sammen med kvinnelige sognebarn.

Jeg besøkte Tasmania i april 2018 og bodde på MACq 01 Hotel i Hobart. Det er et unikt «historisk hotell» der hvert rom er oppkalt etter en viktig person i tasmansk historie og har bilder eller andre ting knyttet til denne personen. Min kone og jeg ble tildelt rom 215, som er oppkalt etter Charles Chiniquy (1809–1899). Det var en interessant tilfeldighet, for jeg hadde gjort flere studier om begrepet frafall, og Chiniquy var den mest kjente «profesjonelle frafalne» på 1800-tallet.

Chiniquy var en katolsk prest fra Quebec. Han ble ordinert i 1833 og var godt kjent for sine kampanjer for å fremme måtehold. Under sine reiser ble han imidlertid flere ganger anklaget for upassende oppførsel med kvinnelige tilhengere og ble suspendert i 1851 av sin kanadiske biskop, som anklaget ham for å ha begått en «kriminell handling» på en ung jente. Han ble senere benådet og fikk fortsette som prest hvis han aksepterte å flytte til USA og aldri returnere til Canada. Men i USA begynte noen biskoper etter hvert å motta det de beskrev som «alvorlige vitneutsagn angående Mr. Chiniquys moralske oppførsel». Da ble han suspendert igjen, og han ble ekskommunisert i 1858.

Historien om Chiniquy i rom 215 på MACq 01 Hotel, Hobart.
Historien om Chiniquy i rom 215 på MACq 01 Hotel, Hobart.

Chiniquy sluttet seg deretter til den presbyterianske kirke og viet de resterende førti årene av sitt liv til antikatolsk virksomhet. Han hevdet at beskyldningene mot ham var blitt fabrikkert av brennevinslobbyen (som også kontrollerte det katolske hierarkiet) på grunn av hans virksomhet for å fremme måtehold. Han hevdet videre at paven og flere biskoper i hemmelighet var ateister, at de planla å overta USA gjennom immigrasjon av katolske masser fra Europa, og at Vatikanet hadde beordret attentatet på Abraham Lincoln (som hadde representert Chiniquy i en av hans rettssaker).

Ingen av disse anklagene ble underbygd av beviser, men Chiniquy ble likevel en av de mest kjente internasjonale foredragsholderne på slutten av 1800-tallet. Han oppildnet massene, som noen ganger angrep katolske kirker og klostre når han var ferdig med å tale. Den 23. juni 1879 talte han i Hobarts rådhus, men Tasmania hadde en betydelig katolsk befolkning, og selv de fleste protestanter ønsket religiøs fred. Det var 4000 tasmanere som hørte foredraget; de fleste av dem var fiendtlig innstilt til Chiniquy, og foredraget ble avbrutt. Han måtte gjemme seg bak et piano på scenen, inntil 500 mann fra den nærliggende Anglesea Barracks kunne gjenopprette ro og orden, og de overtalte den flamboyante frafalne til å forlate øya.

Historikere omtaler vanligvis Chiniquy som en «frafallen», og historien om ham gir oss en innfallsvinkel til å diskutere de forskjellige betydningene av dette ordet, et ord som noen ganger skaper forvirring. Det er også en advarende historie som minner oss om at noen frafalne (selvfølgelig ikke alle) forlater trossamfunnet sitt etter anklager om noe moralsk upassende, men at mediene sjelden drøfter de opprinnelige årsakene til at de ikke lenger er med i trossamfunnet.

Charles Chiniquy. Fra Fifty Years in the Church of Rome.
Charles Chiniquy. Fra Fifty Years in the Church of Rome.

Den eldste betydningen av ordet «frafall» dreier seg om det å bryte med én religion og gå over til en annen religion (eller til ateisme). I sosiale og politiske systemer der det var obligatorisk å holde seg til en statsreligion, var frafall en forbrytelse, og overtrederne ble ofte dømt til døden. På 200-tallet e.Kr. ble frafall fra den offisielle zoroastriske religionen i Sasanid-riket straffet med døden. Blant jødene ble det hentydet til dødsstraff for de frafalne i 5. Mosebok 13:6–16. Den katolske kirke overtalte de kristne romerske keiserne til å gjøre frafall til en forbrytelse, og keiser Justinians (482–565) lov ga mandat til å henrette dem som ble frafalne og ville gå tilbake til de hedenske ritene. De som prøvde å få kristne til å falle fra, skulle også henrettes. Innen islam ble også frafalne straffet med døden, noe som fortsatt er en del av lovgivningen i enkelte muslimske land.

Disse forholdene skilte egentlig ikke mellom de ulike posisjonene og holdningene til dem som hadde forlatt en religion. Når man brøt med en religion, ble det straffet som frafall. Da den moderne religionssosiologien begynte å studere det å bryte med en religion, introduserte den en ny bruk av ordet «frafall». Ifølge denne mer tekniske betydningen av ordet er ikke alle de som forlater en religion, frafalne. Det er bare de som aggressivt vender seg mot sin tidligere tro og offentlig taler imot den, som er det. Chiniquy var en slik typisk frafallen, men de lærdes termininologi ble også inspirert av den romerske keiser Julian den frafalne (331–363). Som ung var han kristen (etter den arianske lære), men som keiser forfulgte han i stedet de kristne og prøvde å gjenopprette hedendommen.

Mynt med bilde av keiser Julian, med tilnavnet «den frafalne».
Mynt med bilde av keiser Julian, med tilnavnet «den frafalne». Credits.

Også på dette området går realiteten forut for den vitenskapelige merkelappen. Frafalne, i betydningen eks-medlemmer som blir svorne fiender av sin tidligere religion, eksisterte i mange hundre år før forskere på religiøst frafall ga dette et navn. Det systematiske studiet av frafalne begynte med studiet av nye religiøse bevegelser. Som Stuart Wright skrev i 1988, gjorde disse forskerne en «kuriøs oppdagelse» som gikk ut på at det var «knapphet på data», og at det sosiologiske studiet av frafalne var «forbløffende sparsomt». («Leaving New Religious Movements: Issues, Theory, and Research» i David G. Bromley (red.): Falling from the Faith: Causes and Consequences of Religious Apostasy, Sage Publications 1988, 144–65 [145]) Historikere hadde studert frafalne eks-katolikker som Chiniquy og også noen som hadde forlatt mormonene, men sosiologisk teori før 1970-tallet var mangelvare.

Det er ikke tilfeldig at forskere som fokuserte på nye religiøse bevegelser, var de som viet spørsmålet om de frafalne betydelig oppmerksomhet. De såkalte antikultbevegelsene brukte systematisk frafalne for å bevise at bevegelser som de stemplet som «kulter», ikke hadde gode motiver. Selv om antikultbevegelsen aldri fikk særlig gehør i akademia, der bare en håndfull forskere aksepterte teoriene om at «kulter» ikke var «ekte» religioner, og at de brukte hjernevasking for å lokke sine konvertitter, fikk den mye større oppmerksomhet i massemediene. Historier om frafalne som angrep trossamfunn som «kulter», ble straks populære blant journalister. Til forskjell fra forskernes kompliserte forklaringer malte de enkle svart-hvitt-bilder med tydelig identifiserbare helter (de frafalne og antikultaktivistene) og skurker (kultlederne, og noen ganger forskere som tvilte på påliteligheten til de frafalne). De tok også med skremmende historier om overgrep, noe som bidro til større oppmerksomhet om saken.

Det var riktignok sant at sosiologisk teori var mangelvare, men noe mange journalister ikke er klar over, var at det allerede på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet hadde vært debatter om religiøse minoriteter der frafall hadde vært en viktig side av saken. Vi kommer tilbake til dette temaet i den andre artikkelen i denne serien.

Tagged With: Apostates

Massimo Introvigne
Massimo Introvigne

Massimo Introvigne (born June 14, 1955 in Rome) is an Italian sociologist of religions. He is the founder and managing director of the Center for Studies on New Religions (CESNUR), an international network of scholars who study new religious movements. Introvigne is the author of some 70 books and more than 100 articles in the field of sociology of religion. He was the main author of the Enciclopedia delle religioni in Italia (Encyclopedia of Religions in Italy). He is a member of the editorial board for the Interdisciplinary Journal of Research on Religion and of the executive board of University of California Press’ Nova Religio.  From January 5 to December 31, 2011, he has served as the “Representative on combating racism, xenophobia and discrimination, with a special focus on discrimination against Christians and members of other religions” of the Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE). From 2012 to 2015 he served as chairperson of the Observatory of Religious Liberty, instituted by the Italian Ministry of Foreign Affairs in order to monitor problems of religious liberty on a worldwide scale.

www.cesnur.org/

Related articles

  • “Sayuri Ogawa”: When “Apostates” Slander the Unification Church. 4. Becoming a Career Apostate

    “Sayuri Ogawa”: When “Apostates” Slander the Unification Church. 4. Becoming a Career Apostate

  • “Sayuri Ogawa”: When “Apostates” Slander the Unification Church. 1. The Birth of an Apostate

    “Sayuri Ogawa”: When “Apostates” Slander the Unification Church. 1. The Birth of an Apostate

  • Sind Apostaten vertrauenswürdig? 1. Das Problem der Apostasie

    Sind Apostaten vertrauenswürdig? 1. Das Problem der Apostasie

  • “Sayuri Ogawa”: When “Apostates” Slander the Unification Church. 3. Sayuri’s Crisis

    “Sayuri Ogawa”: When “Apostates” Slander the Unification Church. 3. Sayuri’s Crisis

Keep Reading

  • Sind Apostaten vertrauenswürdig? 2. Falsche Apostaten
    Sind Apostaten vertrauenswürdig? 2. Falsche Apostaten

    Manche, die behaupten, einer Religion oder Bewegung anzugehören und in ihre Geheimnisse eingeweiht zu sein, lügen einfach.

  • Zijn afvalligen betrouwbaar? 5. Waarom sommigen afvallig worden
    Zijn afvalligen betrouwbaar? 5. Waarom sommigen afvallig worden

    Ex-leden die afvallig worden ‘leren’ die rol vaak van antisektebewegingen.

  • Sind Apostaten vertrauenswürdig? 5. Warum manche zu Apostaten werden
    Sind Apostaten vertrauenswürdig? 5. Warum manche zu Apostaten werden

    Ehemalige Mitglieder, die abtrünnig werden, „lernen“ ihre Rolle oft von Anti-Kult-Bewegungen.

  • Sind Apostaten vertrauenswürdig? 3. Narrative über Austritte und Gefangenschaft
    Sind Apostaten vertrauenswürdig? 3. Narrative über Austritte und Gefangenschaft

    Es gibt einen wesentlichen Unterschied zwischen der wissenschaftlichen Untersuchung von Austritten und Anti-Kult-Schilderungen, die alten Erzählungen über weiße Mädchen ähneln, die von amerikanischen Ureinwohnern entführt wurden.

Primary Sidebar

Support Bitter Winter

Learn More

Follow us

Newsletter

Most Read

  • Hui Muslims Clash with Police Over Mosque’s “Sinicization” by Ma Guangyao
  • Chinese Muslims Told Mosques Should Preach Communism Too by Ma Wenyan
  • Hong-Kong-Style National Security Law Comes to Macau by Gladys Kwok
  • Pakistan: Bishops’ Patience Exhausted After Killings at Catholic School by Daniela Bovolenta
  • Hebei: Friends Pray in Your Home, the CCP Cuts Off Your Water and Electricity by Lai Mingxia
  • Russia: Two Evangelical Pastors Prosecuted, Falsely Accused of Raising Money for the Ukrainian Army by Massimo Introvigne
  • Pakistan: Hindu Mother Killed While Trying to Protect Daughter from Abduction by Marco Respinti

CHINA PERSECUTION MAP -SEARCH NEWS BY REGION

clickable geographical map of china, with regions

Footer

EDITORIAL BOARD

Editor-in-Chief

MASSIMO INTROVIGNE

Director-in-Charge

MARCO RESPINTI

ADDRESS

CESNUR

Via Confienza 19,

10121 Turin, Italy,

Phone: 39-011-541950

E-MAIL

We welcome submission of unpublished contributions, news, and photographs. Each submission implies the authorization for us to edit and publish texts and photographs. We reserve the right to decide which submissions are suitable for publication. Please, write to INFO@BITTERWINTER.ORG Thank you.

Newsletter

LINKS

orlir-logo hrwf-logo cesnur-logo

Copyright © 2023 · Bitter Winter · PRIVACY POLICY· COOKIE POLICY